FESK OG POTEDES

"Fesk og potedes e vårres mat, sånn ha det vorre, et og vær glad, te fesk og potedes hør kje potedes..." skriver Hege Stangnes i visa som Boknakaran synger. Det er deilig å bli invitert på middag midt i uka, og etter en altfor lang arbeidsdag. Kokken var min snart 86 år gamle onkel (han med lørdagsgrøten). Han er pensjonert fisker og båteier og kan fisk opp og ned og i mente. Fesk og potedes og lever og rogn er hverdagskost hos oss og julemiddag andre steder. Jeg legger alt mellom to Korni flatbrød med smør på. Hvis noen ser godt på bildet, så finnes der ikke lever! Her kommer innrømmelsen: Jeg liker det ikke! Jeg synes best om lever på flaske (Møllers tran) eller i glass (Omega 3).

Jeg vokste opp med fisk 5 dager i uka, grøt på lørdager og kjøtt (kjøttkaker, sodd eller fårikål, kanskje) på søndager. Min far var ikke fisker, men min farfar eide "Havleik", storfemma av Bø, som min onkel senere overtok. Det ble mye prat om fisk, og mange turer på kaia når Havleik hadde passert forbi Småskjæran. Jeg ble ofte lei av fisk og forlangte pølse. Da var det å sykle til butikken for å få tak i ei eneste røkt kjøttpølse som ble fisket opp fra et spann merket "Bothners røkte kjøttpølser".

Det hendte at Tormod, faren til en venninne, stoppet i porten og fortalte at de skulle ha fiskeboller i hvit saus "i dag". Da for jeg i ei faderlig fart innover svingene, for det var det beste jeg visste. Jeg spekulerer nå på hva jeg skal finne på i dag. Noe lettvint, kanskje? Er fortsatt mett ifra i går......