Jeg har det ikke gøy om dagen. Vi har opplevd vårt verste mareritt noensinne. Huset brant sist søndag. Utvendig kan man knapt se det, med unntak av noen knuste ruter. Inne er det svart, sotete, ekkelt, sterk røyklukt og mange gamle minner som heretter kun er bevart i hjertet. Jeg finner nesten ikke ord som kan beskrive følelsen av å bli husløs på denne triste måten. Lørdag hadde jeg sydd en løper 12 grytekluter med kyr på og hadde forberedt AnnaKa's nye adventskalender. Da det begynte å brenne, fikk jeg med meg håndvesken i den ene hånden og min flotte Janome symaskin i den andre. Alt jeg har strikket i det siste er nok ødelagt, dessverre.
Så fryktelig. Det må være noe av det værste som kan skje en. Det er i hvertfall et av mine største mareritt. Der er ikke mye en kan si i en sånn situasjon, men jeg håper dere finner en løsning og at du kan redde noe av eiendelene. Det værste med sånt er jo at det er så mye som ikke kan erstattes.
SvarSlettJeg føler virkelig med deg.
Heisann!!
SvarSlettTusen takk for kommentaren i bloggen min.Takk for innvitasjonen til din blogg.
Nå har eg titta litt rundt her hos deg . Fin blogg.
Veldig trist lesing på første innlegg eg fekk opp.
Alles verste mareritt,brann.
Skikkelig trist å miste så mye uerstattelig. Du må
prøve å tenk positivt oppi det hele. Du er kommet ut med livet i behold.
Fine Alpakka luer du hadde strikka. Tøft mønster.
Eg kommer nok innom deg igjen.
Skal legge siden din inn på min blogg, så finner eg deg lettere igjen.
Så forferdelig..ja, det må være grusomt. Har stor medfølelse. Klem
SvarSlettTakk for besøket i min blogg!
SvarSlettJeg har ikke problemer med å sette meg inn i sorgen, - vi opplevde husbrann da jeg var 10 (mor , far + to søstre) og helt først trodde de at min far var inne og sov. Han jobbet mye natt den gangen og vi var på skole/ jobb. Vi mistet utrolig mye, 99% skade, og fikk "nytt" hus og "nytt" liv. Livet i 4 bæreposer fra Ica; Ja, første ettermiddagen, kvelden åpnet en bekjent av far sin klesbutikk for oss så vi fikk handlet "alt" for to dagers skift hos ham... Mange minner fikk betegnelsen "før" brannenen. Det hender vi kommer tilbake til det nå, 30 år etter. Lukter det brent husmaling, kjenner jeg det i magen.
Jeg ønsker dere lykke til de neste dagene som kommer!
*klem*