FØR VERDEN VÅKNER

Jeg gjorde et dypdykk i håndarbeidskurven og fant noen tråder å feste. Nå mangler bare knappen, så er disse håndklærne klare for turistsesongen på museet. Akkurat nå trenger jeg små prosjekter som blir fort ferdige, så jeg har noen lure ting på gang. Jeg broderer GOD BAKST på noen kjøkkenhåndklær og applikerer en muffin på hver. Verden har ikke våknet helt, i alle fall ikke her i huset, så jeg nyter stillheten mens jeg drikker "my morning tea". Kun summingen av ei "makkfloge" forstyrrer tanken enn så lenge. Jeg har myggtekke og teller 82 synlige myggstikk som KLØR!!


- Posted using BlogPress from my iPad

TRIST

I dag har jeg funnet roen på Lihallen Kulturgård sammen med gode venner. Jeg trenger noe å glede meg over etter måneder og uker og dager under et konstant press. Jeg kan sette to strek under svaret, stor R og pluss og meget bra på en rekke områder. I tillegg har jeg fulgt tett på en alvorlig syk venn som i går kl. 1430 sovnet fredelig inn så altfor tidlig. Vi har kjent hverandre og vært nære venner siden han var 13 og jeg 14, og hva han har vært for meg og min familie, skal jeg gjemme innerst i hjertet, for han var sånn, han stilte alltid opp for andre og ga av seg selv helt til det siste. I det øyeblikket han gikk bort, var jeg her:


De som eier dette stedet, kan kunsten å gjøre det hyggelig rundt seg, den gode samtalen er viktig, og teen serveres i digre kopper. Her er det lett å finne roen, spesielt når utsikten er som dette:


Jeg kjente en indre ro, og falt litt på plass i løpet av disse timene i trivelig selskap, og da jeg kom hjem, kom den vonde beskjeden, beskjeden som jeg visste ville komme. Siste samtale hadde vi søndag kveld, og jeg kjente det ikke ville bli flere.


Så her satt jeg i dag, omringet av mennesker som jeg kan være MEG sammen med. Man blir ikke noe uten betydningsfulle andre...


- Posted using BlogPress from my iPad

Å FINNE ROEN

Av og til har en behov for å finne roen. I dag er en sånn dag. Jeg har ferskt brød på benken. To skiver med brunost gjorde underverker med varm chillisjokolade i kruset. Det er ventetid. Jeg har en dødssyk venn.

MED STIL

Jeg avsluttet jobben i ungdomsskolen med stil og hadde med meg denne kaken. På Facebook har noen spurt etter oppskriften, og om det er Pavlova, men det er det ikke. Det er egentlig en kake etter "man tager det man haver-metoden" ilagt noen små hemmeligheter, og kaken er uten mel, så den passer for dem som f.eks. har cøliaki.

Bunn: 4 egg og 150 g sukker piskes til stiv eggedosis. 70 g potetmel og 1,5 ts bakepulver siktes i. Tøm dette på et bakepapir i langpanna og bre det utover med en slikkepott. Stekes ved 180 grader i 12 -15 min. Legg en stekeplate over kaken mens den avkjøles, så den holder seg myk. Vend den på et kjøkkenhåndkle og dra papiret forsiktig av.

Fyll og topping: To pakker fløte piskes til krem. Ta litt mindre enn en tredjedel av kremen i en liten bolle. Ha i 3-4 spiseskjeer ferdig vaniljekrem og bland dette godt sammen. Rull kaken sammen og legg den på et avlangt fat eller brett. Bre resten av kremen utover kaken og lek deg med frukt og bær. Farger er hemmeligheten, og på denne kaken er det en liten boks tropisk frukt, en halv boks mandariner, kiwi, ferske jordbær, bringebær og blåbær. Annen frukt og bær funker også, f.eks. noen av de eksotiske. Så MÅ du ha et glass eplegele fra Nora. Jeg halvsmelter denne og pensler frukten. Dermed blir det ei delikat og blank og fin kake.
Godteskåla på jobb var velfylt da jeg dro, og sånt skal jeg egentlig ikke ha.


Hjemme er jeg allerede i gang. Kaffe i lappelagskoppen, siste nr. av Quiltemagasinet og et lite stitchery.. Man må begynne i det små..


- Posted using BlogPress from my iPad

STAS

Dette er den levende utgaven av "Mannen fra havet". Han fyller 90 år den 26. juli, og forkvinnen i festkomiteen kan meddele at dagen skal feires! Sommeren 2013 er satt av til det, og poengene til en eventuell tale kommer deisende helt av seg selv. I dag har nemlig onkel Leif hilst på selveste Hans Majestet Kong Harald, og ikke nok med det, like bortenfor sto svenskenes Kong Carl Gustaf, som han også slo av en passiar med. Han KAN nemlig prate, min kjære onkel, med hvem som helst. "Heilt rætt", var min kommentar. De kongelige fruene er som fruer flest, de oppdaget nemlig museumsbutikken, bare så synd at ikke mine lappesaker har funnet veien til museet enda. De kunne kanskje hatt bruk for en sminkepung eller to, eller kanskje ei heimstrekka kopptue. Det er jammen bra stas at HM Dronningen gjester Bø hver eneste sommer, og at et par av kjoledamevenninnene fikk oppleve dette på nært hold. Kan ikke noen skaffe dem ei hyttetomt?
- Posted using BlogPress from my iPad

DET ER SNAKK OM TIMER

Det er ikke lenger snakk om måneder eller år. Det er kun snakk om dager og om timer. Torsdag den 20. juni er den store ryddedagen på jobb. Onsdag den 19. juni er dagen for utdeling av de siste vurderinger med karakter. Mandag og tirsdag avvikler jeg to feriedager. En hybel i blåbyen skal tømmes! Jeg har mindre en ti undervisningstimer igjen fordelt på seks arbeidsdager. Det blir en del nattarbeid likevel... Når alt er over skal jeg rydde i denne kurven..


Jeg skal drikke kaffe hjemme (eller på Smak), veldig gjerne fra denne koppen (selvvalgt femtiårsgave) og spise formiddagsmaten fra fat (det er ikke morsomt å spise sin mat når den ligger i pakke og ikke på fat).


Jeg skal lese bunker med bøker og blad som ligger på vent. Jeg skal få skikk på litt av hvert, må vite. Det er ikke noe å vente med.. Den 21. juni er jeg klar! Strenge dagar maa kome, men etterpaa kjem dei milde.. (Ivar Aasen).


- Posted using BlogPress from my iPad

STYGGFINT

Av og til er en ting så stygg at den er på grensen til å være fin. Jeg eier noe som faller inn i den kategorien, og disse tingene tar jeg vare på som om de var av det rødeste gull. Jeg samler på dem, med andre ord, men kanskje aller mest på minnene knyttet til. Jeg er litt rar når det gjelder akkurat det. Jeg kler ikke på meg hva som helst, der går grensen, men jeg kan godt finne på å bruke penger på noe som krasjer totalt med det jeg eier fra før, som denne vesken...


Den kjøpte jeg da jeg bodde i Bærum, ikke på en spesialforretning for vesker, men på en butikk som selger klær. Den er jo et funn for en lappedame som meg, men FIN (?), det er vel å ta for hardt i.

Så er det denne vasen, den fant jeg inni et skap i matboden. Jeg kan ikke minnes å ha sett den i bruk verken i barndomshjemmet eller hos min mormor, så den må være arv etter tidligere generasjoner. Det får jeg nok aldri svar på, men stygg er den, og alldeles på grensen til å være stilig :)


Så er det bydama som griner mot sola - alltid - når det er sol, og sol er det - hele døgnet er det SOL, og det er vakkert, selv jeg tar meg godt ut når det er sol! Jeg e l s k e r å være på bytur, og på torsdag fylte jeg bilen med kjoledamer og så dro vi til Vågsfjordens perle, åljebyen i nord, Harstad, byen på Norges største øy, Hinnøya. (Det skader ikke med noen geografikunnskaper..). Kjoledamene vil kanskje ikke på trykk, men alle fire, Kristiina, Ellinor, Sigrunn og jeg, fant oss nye kjoler som kan brukes både til hverdag og til fest, og MIN er særdeles festlig, kongeblå som den er. Kjolen på bildet har jeg kjøpt for halv pris på Da Bella i Oslo. Det er en Pause Kafe kjole anno sommeren 2008, en lekker sak, synes jeg, og uten "hold inn og tyt ut".


Harstad er en av favorittene blant byer. Det er omlandet som gjør den vakker, for det er så kort vei mellom fjord og fjell, og så alle de vennene som bor der, og minnene fra åtte flotte år på åttitallet. Et fint hus står også i den byen, huset jeg var med på å bygge, men så skjedde det "stygge" ting, og store forandringer preget livet videre. Det er ikke alltid forandring fryder, men noen ganger er det allright...

Kaffe latte på De 4 roser smaker fortreffelig! Bordene er stygge og slitt, men hjertet i koppen er fint! Kjoledamene er enige om at det var en fin tur, været var fint, stemningen var god og replikkene satt løst, vann til sjåføren (meg), vin til de andre...


- Posted using BlogPress from my iPad